Andreas 10 minutter gammel.


Fødselshistorien:

Jeg ble lagt inn på sykehuset for 3. gang tirsdag 19. desember pga høyt blodtrykk og 3+ på blod i urinen.
De fant lite fostervann og noen høye verdier i navlestrengen (akkurat på grensen sa de). Jeg sa at jeg ville de skulle sette i gang fødselen for jeg orket ikke mer, de måtte se på prøvene mine neste morgen, men respekterte ønsket mitt om å settes i gang.

Onsdag morgen var alle prøvene mine fine så jeg kunne få reise hjem.
Jeg sa fortsatt at jeg ikke ville reise hjem for jeg hadde fortsatt migrene og jeg ba igjen om å bli satt i gang.
De sjekket og jeg hadde 2 cm åpning og livmorhalsen var tøyelig i følge jordmor. Klokka 12 fikk jeg første pille.
Det tok ikke lang tid før jeg fikk vondt... De satte også på å målte CTG.

Klokka 17:30 ca fikk jeg neste pille og da hadde det åpnet seg 1-1,5 cm... Og det ble stadig vondere...

Klokka 12 om kvelden fikk jeg en sprøyte i siden og en sovetablett, da skulle jeg sove... og Eirik gikk til tanten og onkelen sin, 5 min unna sykehuset for å sove der... Klokka 1 våknet jeg av at jeg hadde fryktelig vondt og måtte tisse noe veldig, skulle reise meg opp og der gikk vannet, det var ikke så mye, men det var vannet. Jeg gikk på do og så måtte jeg bare legge meg rett ned igjen for dette var ikke noe godt... Jeg lå lenge og lurte på om jeg var pysete som ikke tålte å ha litt vondt, men til slutt måtte jeg ringe på hjelp... Jordmor kom å sjekket, 6 cm åpning! Rett inn på fødestua bare jeg hadde ringt Eirik. Og han kom med en gang! Jeg gikk i dusjen og der ble jeg leeenge... Prøvde å gå ut igjen 2 ganger men måtte gå rett inn igjen... Jeg spurte om å få epidural og det fikk jeg, 2 anestesileger kom å satte den ca kl 3... Så spurte jeg etter en stund om lystgass kunne hjelpe, men jeg klarte ikke å puste riktig så den kastet jeg...
Til slutt måtte jeg presse, men det fikk jeg ikke lov til før hun hadde sjekket igjen, 8 cm åpning! Måtte vente litt til, smertene var nesten ikke til å holde ut, tårene rant og jeg presset... Men hodet ville ikke ut... Jeg måtte visst opp å stå, men prekestolen klarte jeg ikke, pga epiduralen måtte jeg legge meg igjen, klarte ikke å stå ordentlig på beina... Men hodet kom ikke... 50 min holdt vi på før hun måtte ringe etter legen. 2 leger kom. De måtte visst bruke sugekopp... Jeg ble redd og sa nei, fortsatte og presse, han skal ut sa jeg...
Men 3 forsøk med sugekopp måtte til, først prøvde de noe som het kiwi... men den funka ikke, neste røyk kjettingen på... og den 3.funka da kom lillegutt ut klokka 06:25, torsdag 21.desember... Han lå med nesa opp stakkar, så derfor fikk jeg ikke presset han ut selv...
Han veide 3760 gram og var 53 cm lang!
Eirik var så flink, han hadde sett meg bli klippet, sydd og alt stakkar, de sa han burde søke jobb der...
Tårene rant hos oss begge når lillegutt endelig var ute!

Jeg var så lykkelig over at han endelig var ute, ikke visste jeg at de hadde klippet meg en gang... Jeg spurte om å få ta en telefon, de så rart på meg og lo og sa det var greit, så jeg ringte mamma mens jeg ble sydd, jeg kjente de 3 siste stingene... Det var nok riktig de de sa at han hadde lite fostervann for han var ganske tørr...

Lillegutt ristet fælt etter fødselen til og med i søvne, jordmødrene som jobbet der ville ikke høre på oss så til slutt snakket Eirik med ei som jobbet kveldssiftet og hun fikk dem til å sjekke blodsukkeret hans, 1,3 hadde han og minimum er 2,6 så han måtte ligge 2 dager på NEO.
Nå er alt bare bra med han heldigvis!

Før vi fikk reise hjem kom legen, de hadde sjekket morkaka mi. Jeg hadde blødninger i oktober og ble lagt inn på Ullevål. Elverum hadde hatt rett, det var rift på 1,5 cm på morkaka og den hadde løsnet litt i oktober og jeg hadde hatt vannavgang, enda godt at lillegutt lever...